Profesjonsutdanningene

Jeg er profesjonsutdanner og profejsonsforsker – og stolt av det!
Profesjonen jeg har studert og bidratt til er allmennlærerprofesjonen.  Det er utrolig spennende å være i klasserom og ha anledning til å studere hva lærere gjør, hvordan de gjør det de gjør, og hvordan elever opplever dette eller forholder seg til skolen. Men det viktigste er at denne forskningen får betydning for elever og lærere, skolepolitikere og foresatte.

Vår stolthet
Enten det er snakk om barn og unges utvikling, læring, helse, velferd – eller utvikling av hotell ledelse, journalistikk, media, eller tekniske eller naturvitenskapelige yrker så bidrar vi til samfunnet og til helt nødvendig kunnskapsutvikling.  Det skal vi være stolte av.

Vi skal være stolte av at vi har fått introdusert mange flere profesjonsutdanninger til universitetsverdenen.  Medisinsk forskning er en av de tradisjonelle forskningsområdene ved universiteter – men nå har medisin og de andre eldre universitetsprofesjonene fått selskap av nye.

I forskningsfronten
Vi har klart å komme dit hen at vi er blitt universitet – og det er mye hardt arbeid som ligger bak det. Jeg synes selv det var en ære å få være med i sluttspurten på utvikling av søknad om retten til å tildele PhD graden i spesialpedagogikk. Denne doktorgradsretten var med på å sikre at HiS ble UiS, og jeg har dermed fått oppleve å være med på å skape historie –.

Utfordringen vår videre er å sørge for at profesjonsforskningen vår er i forskningsfronten. Det er ingen liten utfordring, men vi regner med at innsatsviljen ikke er blitt mindre ved UiS. Det er iallfall to ting som må falle på plass for å kunne være i forskningsfronten. For det ene må vi fortsette arbeidet med kvalifisering av våre ansatte. Jeg er et eksempel på det også – har hatt glede av et Professorstipend for kvinner og fikk tilbringe et forskningssemester på et universitet i USA.

Rekruttering av professorer er viktig både for forskning og utdanning og vi må se på de ulike utdanningene og prioritere styrking der det trengs mest.

Eksterne forskningsmidler

Vi er også avhengige av å ha eksterne forskningsmidler.  Nasjonale forskningsprogrammer på våre områder, innen våre sterke felt der vi kan få gjennomslag må være et prioritert område framover. Praksisrettede forskningsprogrammer som er profesjonsrettede. Jeg er medlem i et programstyre ved Forskningsrådet som heter ”Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning” – og jeg regner med at det navnet endres nå fordi det også omfatter barnehageforskning. Det har vært en milepæl for barnehagen – å få 50 millioner til forskning om og med barnehager.  I disse dager er det blitt sendt av gårde flere prosjektsøknader fra UiS til dette programmet som nettopp har til hensikt å styrke forskning i profesjonsutdanningene og til å utvikle ny og nødvendig kunnskap om profesjonene.

Vi må klare å få flere programmer som retter seg mot våre områder.  Da er det vi som må på banen og utvikle programmer, og vi må stå på overfor Departementene og Forskningsrådet for å få gjennomslag for disse. Det er en del korridorer å gå i, og det er viktig å være kjent i disse miljøene for å få gjennomslag.

Regionalt, nasjonalt og internasjonalt
Det er vårt ansvar å tilby gode profesjonsutdanninger, og det er de som arbeider i profesjonsutdanningene som må samarbeide om utvikling av dette – sammen med regionene og nasjonale aktører. Foreløpig kjenner jeg best til allmennlærerutdanning, og jeg vet at en ansatt innen den profesjonsutdanningen var med i utviklingen av forrige Rammeplan for lærerutdanning. Vi har sikkert flere eksempler på ansatte som har nasjonale oppdrag og dermed muligheter til å påvirke profesjonsutdanningenes utvikling.  Slikt har stor betydning! 

Vi må kjenne behovene i regionen som vi arbeider spesielt med, og vi må kunne svare på de utfordringene som er både regionalt og nasjonalt. Gjennom våre studietilbud og vår forskning kan vi bidra til utvikling i regionen i samarbeid med regionen.

Og så er det også viktig at vi i våre utdanninger tenker internasjonalt. Det kan selvsagt dreie seg om  forskningssamarbeid i internasjonale nettverk eller prosjekter som retter fokus mot profesjoner – og det vil dreie seg om å ha muligheter til å delta på internasjonale konferanser og være aktive i internasjonale forskerorganisasjoner.  Dette er noe jeg har arbeidet med i alle år selv – og har ledet en Special Interest Group innen en europeisk forskerorganisasjon de siste fire årene sammen med en makker fra et annet land.  Jeg har opplevd dette som svært utviklende faglig – og ser betydningen av at jeg har klart å legge til rette for at flere forskere og PhD stipendiater har fått presentere papers på symposier ved mindre og større konferanser.  Dette handler om kvalifisering også.

Men vi må også tenke internasjonalt i våre studietilbud. Hvordan kan vi gjøre det mulig for våre studenter å søke jobb i andre land eller forholde seg til andre språk og kulturer? Hvordan kan vi utvikle spennende profesjonsutdanninger som appellerer til morgendagens studenter og internasjonale behov? Vi må selv bevege oss internasjonalt, ha forskeropphold i utlandet, delta aktivt i internasjonale forskernettverk osv. for å vite om de internasjonale behovene og kunne forholde oss til dem. Og det er forskerne og utdannerne våre som må gjøre dette. Ledelsens oppgave er å legge til rette for at det blir mulig for forskerne og utdannerne å videreutvikle forskning og undervisning ved UiS.

Styrking av profesjonsutdanningene.
For å oppsummere en del av dette, vil vi vise til noen punkter som vi ser bør styrkes eller videreutvikles.

1. Forskergrupper
Vi er opptatt av at det er forskerne som forsker – det er forskerne som kjenner faget sitt, som vet hvilke spørsmål som er viktige å finne svar på eller hvilke fenomener som er viktige å utforske og teoretisere. Forskergrupper er en måte å utvikle miljøer som kan ta seg av dette – som kan stille spørsmål, utvikle metoder, undersøke. Og som kan utvikle programområder.

2. Kvalifisering og kjønnsbalanse
Vi ser på det som viktig å fortsette kvalifiseringsarbeidet som er igangsatt og å kunne øke dette. Avgjørelser som tas i forhold til dette mener vi må vurderes i forhold til konsekvenser for kjønnsbalanse ved UiS.

Et nasjonalt samarbeid om utredning og utvikling av profesjonsdoktorgrader vil også være en måte å styrke den praksisnære forskningen som foregår innen profesjonene og som er av betydning for utvikling av profesjonskunnskap. 

3. Nasjonale forskningsprogrammer innen våre områder
Ledelsen har muligheter til å arbeide nasjonalt – sikre tildeling fra departement. Forskerene selv må være aktive i å søke om eksterne midler – men ledelse kan legge til rette for at ansatte får mulighetene ved å støtte opp om slik virksomhet.

4. Samarbeid på tvers og med regionen
Det siste punktet dreier seg om både studieutvikling og forskning som foregår på tvers av institutter ved UiS for å skape best mulig studier, og i nært samarbeid med regionen.  Utvikling av forskningsprosjekter i samarbeid med aktører i regionen – og som omfatter studentmedvirkning – kan også føre til at våre studenter får verdifull erfaring som får betydning for deres framtidige muligheter på arbeidsmarkedet.