“This is a nice place – don’t fuck it up!” Zappa

Det er ikke for utepilsen studentene støtter Bergesen og Munthe. Dette og oppsiktsvekkende Zappa sitater fra Bergesen kommer fram i valgkampinnspurten på NRK.

Her kan du se hele NRK Rogaland innslaget.

82% av Aftenbladleserne vil ha Bergesen og Munthe

Hvem mener du bør bli rektor på UiS? spurte Aftenbladet.no tirsdag. Klokka 08.45 onsdag morgen hadde 1721 avgitt stemme. 82 prosent av stemmene gikk til Bergesen og Munthe, 18 prosent til motkandidatene.

I går ble det kjent at Studentstyret enstemmig gir sin støtte til Bergesen og Munthe, og ber studentene støtte Bergesen og Munthe i rektorvalget torsdag.

I går kveld og i morges fulgte altså Aftenbladets lesere opp studentene med overveldende flertall.

Hva kan dette bety?

• Tja, det kan si noe om at folk flest i byen er mer opptatt av universitetets framtid og mindre opptatt av styringsstrukturen.
• Det kan bety at støttespillerne til våre motkandidater ikke leser Aftenbladet, eventuelt ikke leser nettutgaven og at de anser slike spørreundesøkelser som useriøse og derfor ikke deltar.
• Det kan bety at våre argeste motstandere og debattanter ikke er i kontakt med flertallet av ansatte og studenter ved UiS.

• Det kan være riktig alt sammen.
• Det er forøvrig pussig om ikke antall Aftenbladlesere på nettet er omtrent jevnt fordelt blant befolkningen og på UiS. Når 1721 stemmer er avgitt så burde det gi en klar pekepinn om hva folk flest mener. Og det er ingen tvil om retningen. Den ble bare forsterket tirsdag kveld og onsdag morgen.

Kraftig medvind

Tirsdag kveld klokka 21.30 var det avgitt 1204 stemmer med 77% for Bergesen og 23 % til Mikkelsen. En time senere var det avgitt 1280 stemmer, 78% til Bergesen og 22% til Mikkelsen. Klokka 07.20 onsdag morgen var det avgitt 1681 stemmer, 81% til Bergesen, 19% til Mikkelsen. Klokka 08.05 var det 1708 stemmer avgitt og fordelingen var 18% til Mikkelsen og 82% til Bergesen.

Studentstyret vil ha Bergesen som UiS-Rektor

Stavanger Aftenblad tirsdag 20. mars, side 9:

Helge Ole Bergesen og Elaine Munthe vil som rektor og prorektor best ivareta interessene til studentene på Universitetet i Stavanger, mener studentenes øverste tillitsvalgte.

Skrevet av Håvard Svensvik (Stavanger Aftenblad)

Rektorvalg: Studentstyret vedtar enstemmig sin støtte til dette rektorparet, og går ut med oppfordringen til studentene om å støtte disse to i rektorvalget torsdag. Også fordi Forskerforbundetsstyre for en uke siden vedtok å støtte de andre kandidatene Aslaug Mikkelsen og Egil Gabrielsen. Sistnevnte med lang fartstid som tillitsvalgt i Forskerforbundet.

-Vi oppfatter det som vår oppgave å veilede studentene selv om studentene selvsagt er i stand til å velge selv, sier leder i studentstyret på UiS, Kjetil Clementsen om hvorfor de nå går ut med støtte til et av kandidatparene.

Politikere: Det sentrale i forrige og denne valgkampen, og gjennom hele fireårsperioden rektorparet har fungert, har vært debatten om styringsordningen ved UiS. En innbitt kamp fra mange faglige ansatte og de fleste studenttillitsvalgte mot dagens ordning, ble ikke kronet med seier. (Foto:H.P. Jacobsen SA)

-Nå tapte vi den kampen, slik det kan være i politikken. Nå er vi nødt til å fokusere på studentmassen, og vi mener at Bergesen og Munthe best ivaretar studentenes interesser, sier Clemmentsen.

Han tror de fleste studentene er lei av å debattere styringsordningen på UiS. Derimot står emneevaluering av fagene på UiS sentralt i den positive vurderingen av Bergesen.

Høyne Status: Studentlederne er også opptatt av at UiS ikke skal være et b-universitetet. De mener Bergesen og Munthe ønsker å gi universitetet den status det fortjener både nasjonalt og internasjonalt.

-Vi må opp i eliten. UiS er i dag litt halvferdig. Bergesen vil bygge ferdig universitetet. Han er også den med tyngst erfaring, sier Clementsen.

-Det er heldigvis to gode kandidatpar, og jeg tror de andre også kan gjør en god jobb om de skulle bli valgt, men vi oppfordrer alle til å stemme på Helge Ole Bergesen og Elaine Munthe, sier Clementsen.

Stavanger Aftenblad

Aftenbladet web-tv

UiS blir aldri som UiB på Nygårshøyden. Hvorfor skulle vi nå det?

Kontrasten mellom Bergen og Stavanger slutter aldri å fascinere meg. Uansett hvor mye vi vokser her i byen, vil Bergen alltid være storebror. ”Vestlandets suverene hovedstad”, som man sier i Bergensavisen.

Nygårdshøyden og Ullandhaug 

Forskjellen mellom universitetene understreker dette: UiB kneiser på toppen av Nygårdshøyden med det gamle museet omgitt av villaer som utstråler gammel velstand og moderne undervisningsbygg innimellom. Nede i bakken kryr det av kafeer, barer og bakerier, og rett nedenfor ligger ’Kvarteret’, studentenes kulturhus. Dessuten bygger de nå oppe på høyden et romslig, nytt studentsenter. (Fra min tid som statssekretær i Utdanningsdepartementet husker jeg hvordan dette ble kjørt inn på statsbudsjettet gjennom et velorganisert kupp fra Bergenslobbyens side. Et imponerende stykke arbeid, men så kan heller ingen beskylde dem for beskjedenhet…)

Jeg må innrømme at det er noe eget med et universitet midt inne i et pulserende bymiljø. Det er i hvert fall ingen mangel på fristelser, verken for studenter eller ansatte.

Ullandhaug er sentralt 

UiS ligger også veldig sentralt – midt i byregionen på Nord-Jæren. Det er bare et tidsspørsmål før det bor flere mennesker her enn i Bergen. Men byen vår ligger på den andre siden av høyden. Skal vi være helt ærlige så ligger vi på et jorde, som er i ferd med å bli urbanisert. Egentlig ikke så ulikt UiO på Blindern – det var også langt på bondelandet da universitetet flyttet dit.

Vi kommer aldri til å bli som Nygårdshøyden, men hvorfor skulle vi bli det? Vi må heller stikke fingeren i jorden her (’grav der du står’ er et godt gammelt ordtak) og spørre oss selv: Hva har vi å bygge på som kan gi oss et fullverdig universitet og et attraktivt universitetsmiljø her? Svaret på det er det samme som skapte UiS: jærsk grunderånd. Vi har et godt nabolag her opp – IRIS, Kunnskapsparken, OD, NRK etc. Til sammen er det et kunnskapsmiljø med godt over ett tusen driftige hoder. Problemet er at det er så fragmentert. Hvor mange av bedriftsgrunderne vandrer rundt på campus? Hvor mange studenter og professorer har tilknytning til nyskapingsmiljøet ned ’i dumpen’?

Skal vi skape et kreativt og spennende kompetansemiljø på Ullandhaug, må vi gjøre noe med dette. På Nygårdshøyden går folk på kryss og tvers i alle fall.

Senter for innovasjon og entreprenørskap

Jeg er med i et initiativ som kan bidra til å forandre på dette, i det små. I samarbeid mellom folk fra UiS, IRIS og Kunnskapsparken jobbes det med en ide om å opprette et senter for innovasjon og entreprenørskap. Tanken er ganske enkel: Kombinere akademiske studier av nyskaping med undervisning og praksis. UiS har allerede studietilbud med opplæring i å starte studentbedrifter. Foreløpig med relativt få studenter. Hvorfor kan ikke dette bli et tilbud for alle? Det er mye god praktisk læring i å starte sin egen bedrift. Mange skoleelever og studenter kan fortelle gode historier om det. Noen tror at ’nyskaping’ dreier seg om å utvikle smarte dingser, men det kan like gjerne være tjenester rettet mot offentlig sektor – som sykehjem, skoler eller sosialkontor. Våre profesjonsutdanninger bør utdanne folk som har lyst til å starte for seg selv, uansett hvilket fag de kommer fra. De mest ekspansive området i Kunnskapsparken for tiden er kultur og kulturformidling. Der er fremtidens entreprenører.

Praktisk nyskaping 

Så har tanken dukket opp: Hvorfor bruker vi ikke de praktiske nyskaperne i undervisningen i nyskaping? (i tillegg til det nødvendig teoretiske fundamentet, naturligvis) og hvorfor ikke la studentene ta med seg oppgavene sine ned i Kunnskapsparken slik at de kan jobbe med dem i ’virkeligheten’.

Begynner vi først å tenke på denne måten, er det bare fantasien (og pengene) som setter grenser for hva vi kan utvikle på Ullandhaug: Vi har allerede et ’eksperimentelt’ sosialkontor (HUSK). Hvorfor har ikke hotellhøyskolen et hotell? (kanskje i kombinasjon med nye studentboliger). Kunne vi ha en ’skolelab’ med ekte elever og lærere som ’treningssenter’ for lærerutdanningen og som grunnlag for forskningen på dette området?

Ullandhaug kan aldri bli Nygårdshøyden, men vi kan bli en solid jærsk kunnskapslandsby.

UiS ved et veiskille

Universitetet i Stavanger står foran store utfordringer:

For det første har regjeringen satt i gang en politisk prosess med en utredning om strukturen i høyere utdanning (Stjernø-utvalget). Ingen vet i dag hva dette vil medføre, men det kan føre til krav om at ’nye’ universiteter skal få en annen status enn ’gamle’. Det er ingen mangel på krefter som gjerne tar en omkamp om UiS med argumenter om at ’vi kan ikke ha så mange universiteter i et lite land som Norge’.

For det andre er det stadig sterkere konkurranse om studentene mellom norske og utenlandske universiteter. Foreløpig har dette ikke vært kritisk for de fleste institusjonene ettersom størrelsen på årskullene øker, men om noen år snur denne trenden. Det blir færre avgangselever fra videregående og betydelig overkapasitet ved norske universiteter og høyskoler, samtidig som det ikke er noen grunn til å tro at konkurransen utenfra vil avta.

For det tredje blir det mer rift om de beste forskerne. Både UiS og de andre universitetene står foran et generasjonsskifte i de nærmeste årene og vil ha stort behov for å rekruttere nye fagfolk.

For det fjerde blir konkurransen om forskningsmidler mer intens. En stadig større andel av ressursene blir kanalisert inn på arenaer hvor institusjonene konkurrerer på kvalitet. De som har de beste ideene og de beste hodene, får mer og mer av en større og større kake. Dermed øker avstanden i ressurstilgang mellom de beste og de nest beste, for ikke å snakke om de tredje beste. Over tid får dette en tydelig kumulativ effekt – omtrent på samme måte som mellom de beste og de svakeste lagene i tippeligaen. De siste kan nok vinne en og annen kamp, men over tid er de dømt til en dårligere plassering, år etter år. De svakeste må kjempe en evig kamp for å unngå nedrykk, mens de beste har muligheter for å hevde seg på internasjonalt toppnivå. Urettferdig vil sikkert noen si, men sånn er realitetene.
Risiko for B-stempel

I sum betyr dette at selv om UiS skulle klare å forhindre en formell nedgradering gjennom politiske vedtak i Norge, er det likevel en betydelig risiko for at vi i praksis får et B-stempel hvis vi ikke klarer å holde følge med de andre universitetene. Det farligste vi kan gjøre i en slik situasjon er å tro at dette ikke kan skje med oss. Se hvordan det gikk med Viking i fjor. De trodde heller ikke at de kunne rykke ned. En fotballklubb i krise kan redde seg med et par raske innkjøp av nytt talent, for et universitet finnes det ingen raske løsninger, hvis det begynner å gå utfor bakke.

UiS er tilsynelatende rustet til å møte denne situasjonen: Vi har brukbar rekruttering av studenter. Vi har sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt på enkelte områder. Vi har politisk og økonomisk støtte fra en kreativ og ekspansiv region.

Samtidig er vi veldig sårbare: Våre fagmiljøer er stort sett små, og mange er inne i en kritisk oppbyggingsfase med et stort antall stipendiater og få medarbeidere med vitenskapelig kompetanse på førstestillingsnivå. Her ligger de store, veletablerte universitetene, naturlig nok, langt foran oss.

Dessuten har de ulike fagmiljøene på UiS ulik historie og ulike tradisjoner. Å samle dette til EN universitetskultur er ikke gjort over natten. Om det var krevende å bli universitet, så er det enda mer krevende å være det. Det er, dessverre, ikke slik at vi nå er blitt universitet en gang for alle. Slik er ikke verden omkring oss. Ingen kan i dag med sikkerhet si at UiS fortsatt vil være et fullverdig universitet om ti år.

Se fremover

I en slik situasjon er det viktigste å rette blikket fremover. Det var kontroverser om etableringen av Høgskolen i Stavanger og organiseringen av universitetet. Det er ikke unaturlig at det er delte – og sterke – meninger om hvordan et universitet skal organiseres og styres. Det er det også i Oslo og Bergen, men for dem står det mye mindre på spill. De står trygt på den posisjonen de har.

I Stavanger bør vi ikke bruke kreftene i årene fremover på å innføre en helt ny organisasjonsmodell fremfor å videreutvikle den vi har. Likevel er det nå sterke ønsker nettopp i den retningen. Jeg frykter at det vil ta oppmerksomheten bort fra de fundamentale utfordringene vi nå står overfor, og dermed svekke mulighetene til å realisere våre ambisjoner.
Omdømme

Disse kan oppsummeres i ett begrep: omdømme. Det er vårt omdømme blant studenter, fagfolk, i regionen, i resten av landet og utenlands som er avgjørende for vår fremtid som universitet. Alle medarbeidere og alle studenter ved UiS kan bidra på sin måte til å styrke vårt omdømme. Skal vi klare det, må vi fokusere på de faglige utfordringene som ligger foran oss – forbedre undervisningen og styrke forskningen.

Jeg vil gjerne gi mitt bidrag til at vi skal lykkes. Som nyansatt burde jeg kanskje holdt en lav profil ved rektorvalget i år, men etter oppfordringer fra flere hold er jeg blitt overbevist om at det å ikke ha lang fartstid ved HiS/UiS faktisk kan være en fordel for en ny leder. Jeg har derfor bestemt meg for å stille opp som rektorkandidat ved det forestående valget.

Min agenda dreier seg om hvordan vi skal møte disse grunnleggende utfordringene. Det krever, etter mitt syn,

* klare faglige ambisjoner,
* en prestasjonsorientert organisasjonskultur som gir støtte og stiller krav
* tydelig ansvarsfordeling på alle nivåer
* åpenhet og gjensidig respekt for saklig uenighet
* en organisasjon som gir alle muligheter for medvirkning og innflytelse på beslutninger som angår dem

Ledelse på et universitet dreier seg om å forankre beslutninger hos dem som er involvert, men også om å sørge for at beslutninger blir tatt – og gjennomført. En god leder er en som både går midt i flokken og foran.

Denne teksten har og stått som kronikk i Stavanger Aftenblad.

Du må gjerne kommentere dette, men anonyme innlegg blir slettet og ikke besvart.

<!–[if !supportEmptyParas]–> <!–[endif]–>