UiS blir aldri som UiB på Nygårshøyden. Hvorfor skulle vi nå det?

Kontrasten mellom Bergen og Stavanger slutter aldri å fascinere meg. Uansett hvor mye vi vokser her i byen, vil Bergen alltid være storebror. ”Vestlandets suverene hovedstad”, som man sier i Bergensavisen.

Nygårdshøyden og Ullandhaug 

Forskjellen mellom universitetene understreker dette: UiB kneiser på toppen av Nygårdshøyden med det gamle museet omgitt av villaer som utstråler gammel velstand og moderne undervisningsbygg innimellom. Nede i bakken kryr det av kafeer, barer og bakerier, og rett nedenfor ligger ’Kvarteret’, studentenes kulturhus. Dessuten bygger de nå oppe på høyden et romslig, nytt studentsenter. (Fra min tid som statssekretær i Utdanningsdepartementet husker jeg hvordan dette ble kjørt inn på statsbudsjettet gjennom et velorganisert kupp fra Bergenslobbyens side. Et imponerende stykke arbeid, men så kan heller ingen beskylde dem for beskjedenhet…)

Jeg må innrømme at det er noe eget med et universitet midt inne i et pulserende bymiljø. Det er i hvert fall ingen mangel på fristelser, verken for studenter eller ansatte.

Ullandhaug er sentralt 

UiS ligger også veldig sentralt – midt i byregionen på Nord-Jæren. Det er bare et tidsspørsmål før det bor flere mennesker her enn i Bergen. Men byen vår ligger på den andre siden av høyden. Skal vi være helt ærlige så ligger vi på et jorde, som er i ferd med å bli urbanisert. Egentlig ikke så ulikt UiO på Blindern – det var også langt på bondelandet da universitetet flyttet dit.

Vi kommer aldri til å bli som Nygårdshøyden, men hvorfor skulle vi bli det? Vi må heller stikke fingeren i jorden her (’grav der du står’ er et godt gammelt ordtak) og spørre oss selv: Hva har vi å bygge på som kan gi oss et fullverdig universitet og et attraktivt universitetsmiljø her? Svaret på det er det samme som skapte UiS: jærsk grunderånd. Vi har et godt nabolag her opp – IRIS, Kunnskapsparken, OD, NRK etc. Til sammen er det et kunnskapsmiljø med godt over ett tusen driftige hoder. Problemet er at det er så fragmentert. Hvor mange av bedriftsgrunderne vandrer rundt på campus? Hvor mange studenter og professorer har tilknytning til nyskapingsmiljøet ned ’i dumpen’?

Skal vi skape et kreativt og spennende kompetansemiljø på Ullandhaug, må vi gjøre noe med dette. På Nygårdshøyden går folk på kryss og tvers i alle fall.

Senter for innovasjon og entreprenørskap

Jeg er med i et initiativ som kan bidra til å forandre på dette, i det små. I samarbeid mellom folk fra UiS, IRIS og Kunnskapsparken jobbes det med en ide om å opprette et senter for innovasjon og entreprenørskap. Tanken er ganske enkel: Kombinere akademiske studier av nyskaping med undervisning og praksis. UiS har allerede studietilbud med opplæring i å starte studentbedrifter. Foreløpig med relativt få studenter. Hvorfor kan ikke dette bli et tilbud for alle? Det er mye god praktisk læring i å starte sin egen bedrift. Mange skoleelever og studenter kan fortelle gode historier om det. Noen tror at ’nyskaping’ dreier seg om å utvikle smarte dingser, men det kan like gjerne være tjenester rettet mot offentlig sektor – som sykehjem, skoler eller sosialkontor. Våre profesjonsutdanninger bør utdanne folk som har lyst til å starte for seg selv, uansett hvilket fag de kommer fra. De mest ekspansive området i Kunnskapsparken for tiden er kultur og kulturformidling. Der er fremtidens entreprenører.

Praktisk nyskaping 

Så har tanken dukket opp: Hvorfor bruker vi ikke de praktiske nyskaperne i undervisningen i nyskaping? (i tillegg til det nødvendig teoretiske fundamentet, naturligvis) og hvorfor ikke la studentene ta med seg oppgavene sine ned i Kunnskapsparken slik at de kan jobbe med dem i ’virkeligheten’.

Begynner vi først å tenke på denne måten, er det bare fantasien (og pengene) som setter grenser for hva vi kan utvikle på Ullandhaug: Vi har allerede et ’eksperimentelt’ sosialkontor (HUSK). Hvorfor har ikke hotellhøyskolen et hotell? (kanskje i kombinasjon med nye studentboliger). Kunne vi ha en ’skolelab’ med ekte elever og lærere som ’treningssenter’ for lærerutdanningen og som grunnlag for forskningen på dette området?

Ullandhaug kan aldri bli Nygårdshøyden, men vi kan bli en solid jærsk kunnskapslandsby.