Universitetet – et dannelsesprosjekt

Fredag hadde vi en hyggelig tilstelning på universitetsbiblioteket. Sammen med bibliotekarene hadde jeg invitert til en enkel markering av professor Jan Bjarne Bøes bok ”Å lese fortiden. Historiebruk og historiedidaktikk” som nettopp er kommet ut.

Det er viktig at UiS som en akademisk institusjon gjør ære på fagfolk som utgir monografier som dette. Biblioteket har laget en utstilling om boken, og vi skal fortsette å markere UiS-forfattere på denne måten i tiden fremover.

Akademiker som holder fast

Jan Bjarne Bøe er en akademiker etter mitt hjerte. Han har et prosjekt som han har arbeidet med i lang tid, og som han åpenbart har tenkt å holde fast ved, og han makter å kommunisere sitt budskap både til fagfolk og til en interessert allmennhet.

Mens jeg lyttet til Jan Bjarne Bøe, kom jeg til å tenke på hvor priviligerte vi er som får bruke livet til å forske på det som interesserer oss aller mest. Hvem andre får mulighet til det? Det er et privilegium vi skal ta godt vare på ved å vise oss tilliten verdig. Det gjør vi best ved å vise samfunnet omkring hva vi driver med, bl.a. ved å skrive bøker som blir brukt på universiteter og høyskoler i årevis fremover.På denne måten er ”Å lese fortiden” en illustrasjon på universitetets rolle som dannelsesprosjekt. Vi søker ny kunnskap og ny forståelse fordi det er ett eller annet som driver oss frem. Den beste drivkraften er nysgjerrighet: hva er det jeg lurer på som jeg og mine kolleger ennå ikke har forstått skikkelig?

Dannelse, butikk og kultur

Det er ikke tvil om at universitetet som dannelsesinstitusjon er under press. Det forventes at vi skal levere mer nytte, og det må vi leve med. Samtidig må vi holde fast ved vårt særpreg. Universitetet er ikke ’butikk’ eller ’konsern’ og kan heller aldri bli det. Vi er først og fremst en kulturinstitusjon – som i økende grad møter konkurranse utenfra.

Det må vi være forberedt på. Jeg ser ikke noen konflikt mellom dannelse og det å være på hugget utad. Begge deler er avgjørende for vårt omdømme, og det er det vi lever av.

Dannelse, nostalgi og produksjon

Dannelse kan høres lett nostalgisk ut i vår tid. For meg er det ikke det. Jeg skulle ønske vi kunne holde denne fanen høyere med jevne mellomrom, bl.a. skulle jeg gjerne se at vi ble kvitt den produksjonsterminologien som har krøpet inn i universitetsverdenen og gjennomsyrer den byråkratiske delen av vår hverdag. Hvem har bestemt at vi ’produserer’ studiepoeng gjennom noe mystisk som kalles ’gjennomstrømming’. Jeg for min del har aldri truffet en student som ’gjennomstrømmer’ noe som helst. Og produksjon er noe som foregår i fabrikker.

Det er fullt mulig å beskrive realitetene i det vi driver med uten slike mystiske omskrivinger: Studentene tar eksamen. De tar, eller til nød avlegger, studiepoeng. De gjennomfører (forhåpentligvis) sin utdanning. Det er da ikke mer komplisert enn som så? Hvorfor kan vi ikke da bare si det som det er? Vi får da ikke mer status ved å opptre som en hvilken som helst fabrikk?

Helge Ole Bergesen